Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
De fleste pårørende i slike situasjoner ønsker å hjelpe den utsatte, og i iver etter å hjelpe, er det lett å overse tegnene som forteller om den utsatte vil ha hjelp nå. Mange orker ikke å ta imot hjelp med en gang. Noen trenger litt tid før de er klar for det. Ikke ta avgjørelser for den utsatte! For mange kan det føles som et nytt overgrep. En utsatt har blitt nok tråkket på og det siste han/hun trenger er noen som bestemmer for en og tar avgjørelser uten hans/huns godkjennelse.
Det er normalt at de pårørende også får reaksjoner. Søk hjelp hos venner og kjente, kanskje også profesjonell hjelp. Kanskje finnes det en pårørendegruppe der du bor hvor du kans møte andre pårørende. Mange trenger å prate med noen som er i samme situasjon som en selv den første tiden.
Reaksjonene etter en voldtekt kan være mange. Enkelte blir veldig rastløse, noe som kan gi seg utslag i overaktivitet, irritabilitet, skvettenhet, årvåkenhet, initiativløshet og apati. Andre reagerer med sterke følelsesmessige utbrudd som gråt og skriking, aggresjon og raseri, uro. Å sitte igjen med skyldfølelse etter en voldtekt er dessverre vanlig. Derfor er det veldig viktig å gjenta igjen og igjen at det ikke var hans/hennes feil.
Ingen reaksjon er feil. Det viktigste er at man reagerer. Noen utsatte kan fremstå som nesten uberørte av det som har skjedd. Kanskje ser ikke du som pårørende noen synlig reaksjon. Dette er også vanlig. Det kan gjøre så vondt å ta virkeligheten innover seg at man i første omgang forsøker å fortrenge eller bagatellisere hendelsen. Det kan være vanskelig for de pårørende å forholde seg til dette. Mange vet ikke hvordan man skal respondere i slike situasjoner. Det kan da være lett og stille spørsmål til den utsatte om hvorfor han/hun reagere som han/hun gjør. I en slik fortvilet situasjon kan slike spørsmål tas opp i verste mening. -Tror de meg ikke? Stiller de tvil til historien min? La den utsatt få tid til å reagere slik han/hun gjør.
Det kan ta tid før den utsatte orker å kjenne på følelsene sine. Husk at dette også er en reaksjon - å ikke reagere.
Reaksjonene kan komme i puljer. Noen ganger ser det ut som om reaksjonene har gitt seg og ting stabiliserer seg, for så å falle tilbake. Ikke si ting som: "Er du ikke ferdig med dette nå? Nå må du ta deg sammen" Slike uttalelser kan være veldig sårende. Gi den utsatte tid til å sørge og reagere. La det ta den tid det trenger. Vær tålmodig. Ikke glem at noen har krenket han/hun på det groveste. Det tar tid å lege slike sår.
Home Page
