Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Siden kan se litt rotete ut, men så er det vel slik tankene ofte er når man skriver dikt. Det er vel derfor man kjenner behovet for å sortere ordene og lage orden i de. I alle fall er det slik for meg.
Hansken...
Hun kikket på den
beundret den.
Den var hennes.
Så ren og fin,
så god og vakker.
Hun kikket på den
og tok vare på den.
Hennes egen hanske,
perfekt påen liten pikehånd.
Men den lille hansken var sårbar.
En stor herrehånd
i en liten pikehanske
var det som skulle til
for at hansken revnet.
Eg hørre ein stemme, han sitte vakt
han repetere alle ting eg burde sagt.
Mi skyld det e alt ka eg vett
eg burde skjønt at han hadde rett.
Eg kunne ikkje sei no, kim sko vel tro
for fantasien hadde eg jo.
Det var jo bare tomme ord.
Eg trenge å vita
at det ikkje var meg
og at skyldå den tilhøre deg.
Du sko ikkje ha gjort,
det burde du visst.
Her sitte eg igjen og e trist.
SPEILET OG JEG...
Jeg stiller meg selv spørsmålet:
Kan et speil prate?
Det pratet til meg i stad,
sa jeg var feit og stygg!
Jeg titter inn i speilet,
ser på jenta som står foran meg, og spør:
vet du ikke at du er verdifull?
Jenta ser på meg med triste øyne og svarer:
Jeg er feit!
Jeg er stygg!
Jeg duger ikke!
Jeg stiller meg spørsmålet:
Kam et speil prate?
Ja, svarer speilet.
og selv om jeg skulle male veggene svarte,
så ville allikevel alltid dine skygger vises..
På toalettet søker hun trøst
der kvitter hun seg med angsten
med fingre som skjærer i halsen
for å kvitte seg med selvforakten først
Et sinn
mange tanker
vonde ord
hjerte som banker
Håp
Savn
Kjærlighet
synonymer til likegyldighet?
Et barn
uten tid
utenpåsmil
alltid blid
Glede
Sorg
Bevissthet
fantasiverden, realitet?
Et sinn
mange tårer
mennesker
ord som sårer
Smerte
Bitterhet
Munnbind
finnes gjemt i et barnesinn.
Elskling...
Det handler ikke om at jeg ikke bryr meg,
men det finns viktigere ting i livet
enn kjærlighet.
Det handler om å møte tomme kjøleskapsdører
og orke å unne seg et glass vann.
Det handler om sønderbladde kokebøker
og korekte kaloritabeller for hver matrett.
Det handler om tusen situps om dagen
og mil av angst i joggesko.
Det handler om å balansere i livet
mellom besvimelsene
og å overse håret som fester seg på hårbørsten.
Det handler om anoreksi.
Lykke, sult, angst, kalorier, knokler, svimmelhet,
og ikke om kjærlighet!
Det siste lille blad
på en tynnslitt stilk
klamrer seg fast til håpet.
Ei rose så stille
alene og redd
plantet i jorden for å tjene.
Ingen skal få plukke
det siste lille blad
som i Jesu navn ble døpt tanken...
Jeg har enda ikke glemt natten
da du slet løs stjernene
og slang de i en haug på bakken
trampet på de,
stampet på de
for senere å plukke opp flisene
i hånden din
og si:
i blandt må man drepe nattehimmelen
for å få morgen!
jag lämnar gärna en rad
på detta blad
för att lätta mitt bröst
jag lämnar ord
om kärlek og jord
från en inre röst
jag är jag
precis varje dag
men längtan är störst
därför skrivs orden ut
från början till slut
då känslan alltid kommer först
Som en vind
virvlet du inn i livet mitt.
Du forandret alt.
Lærte meg saker om livet
som jeg ikke visste fanns..
look behind you in the mirror
put your makeup on to fast
there is nothing here to hide for
still your skin is pale and white
wake up for every new day
your dress is hanging loose
watch your hands, why do they tremble
can you feel your hart beat to?
i could take your hand in mine now
but i'm afraid that it would brake
leave your sorrow all behind you
leave your contempt and your hate
i can see that you've been crying
but it feels like it's too late
time goes bye and you will vanish
but there's things i can't erase
i can see why you deny it
there is nothing left to take
and still your soul is starving
for at least one sunny day
Hei du, elefantjente!
Skal vi balansere sammen
på en liten spindeltråd?
I min lille hule...
ei lita jente sitter på sengekanten
titter forsiktig ned i gulvet
ser rundt seg
ser etter fotspor i sanden
etter rester av det som en gang var
eller ikke var...
ei lita jente sitter på sengekanten
kikker varsomt inn i veggen
leter etter minner som engang forsvant
minner som en gang forlot sitt hjem
bare bruddstykker henger igjen
ei lita jente sitter på sengekanten
kjenner skjelvende på ord som en gang ble sagt
men aldri tilgitt
søker etter svarene som kan fortelle henne
hva som gikk galt en gang for lenge siden
ei lita jente sitter å sengekanten
spør speilbildet i det reflekterende vinduet
hvem som en gang var roten
til smerten som aldri ville forlate henne
speilbildet kan ikke svare
uten å gråte
ei lita jente sitter på sengekanten
ser inn i sitt hjerte
inn i sine tanker
kjenner på udefinerbar smerte som ikke vil dele
sin bortgjemte historie med henne
hun prøver å huske
ei lita jente sitter på sengekanten
lukker forsiktig øynene og sovner
inn i en drøm om livet
som brutalt legger bortgjemte brikker tilbake på plass
jenta våkner
det stikker i meg
Hvis jeg var deg og møtte meg...
...Da ville jeg jo sagt at du var sterk som pokker. At du var en fighter som det sto respekt av.
Jeg ville fortalte deg at du er vakker og verdifull og at du fortjener å kjenne glede i livet.
Jeg ville latt deg vite at du er elsket, akkurat slik du er og at jeg setter pris på dine ord.
Du skulle få høre meg si at jeg er glad i deg og at jeg tror du har evner som kan føre deg dit du vil. At du er ressurssterk og talentfull.
Jeg skulle fortalte deg at jeg tror du kommer til å bli noe stort og betydningsfullt. At du har evnen til å vekke gleden i andre, som de kanskje hadde glemt
en liten stund.
Du skulle fått kjenne riktig omsorg. Den type omsorg som leger sår og som lindrer utrygghet. Den type omsorg som viser deg hva du fortjener av godhet.
Alt dette og mere til skulle jeg sagt hvis jeg var deg og møtte meg. Men det gjelder bare hvis du var meg, i mine sko. Det gjelder ikke meg i mine sko!
Jeg betyr jo ingenting. Bare du gjør det. Jeg kan ingeting. Det er du som kan alt. Jeg er ikke like verdifull som du. Jeg er styggere enn deg og antageligvis
slemmere også.
Det gode gjelder bare deg, ikke meg. Men hadde du være i mine sko, da hadde alt vært anderledes...
Home Page
